Sigvald
2024-02-17 21:55:27 UTC
De siste ukene har det dukket opp flere alvorlige saker der
mainstream mediene (MSM) i kjent stil tilbakeholder etterspurt og
relevant informasjon. Dette gjelder henholdsvis drapssaken i
Sørfold i Indre Salten i Nordland natt til 01.01.2024 og saken
vedrørende masteravhandlingen til helse- og omsorgsminister
Ingvild Kjerkol som ble kjent 20.01.
I den aktuelle drapssaken har mediene offentliggjort navnene
til to av de tre avdøde. Den tredje avdøde som er siktet i saken,
omtales fortsatt kun som «19-åringen». I saken om Kjerkhols
masteravhandling omtales hennes samarbeidsparter kun som
«medstudenten».
Jeg kan se at det finnes visse relevante argumenter for å
tilbakeholde navn på siktede i saker der siktede er i live og
kan stilles til ansvar for sine handlinger, men i den aktuelle
drapssaken er siktede altså død, dermed faller de fleste om
ikke alle, slike argumenter automatisk bort av seg selv.
Videre kan jeg heller ikke se noen virkelig tungtveiende
grunn til å anonymisere Kjerkhols medstudent.
Min konklusjon er derfor at MSM-medienes notoriske
anonymisering i begge tilfeller først og fremst må forstås som
utslag av misforstått snillisme overfor de involverte og de
nærmeste omgivelser, som neppe ville forekommet i de fleste
andre land. Det er foreligger således ingen virkelig tungtveiende
grunn til at den drapssiktedes navn og medstudentens navn
ikke kan/bør publiseres.
Her må også legges til at anonymiseringen i Sørfold-saken
står i sterk kontrast til de samme MSM-medienes identifisering
av avdøde Steinar Korslund (65) som den siktede i
trippeldrapssaken i Skogbygda i Nes i Akershus 23.01.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dwy0GX/trippeldrapssiktede-steinar-korslund-65-bisatt-i-stillhet
VG begrunner identifiseringen i denne saken slik:
---------------------
VG mener det er et viktig prinsipp at de som står bak de
mest alvorlige forbrytelsene skal navngis. Når personer som
har begått en alvorlig straffbar handling identifiseres, skjer dette
ofte etter at en dom har falt i en sak, eventuelt ved en tiltale.
I de aller mest alvorlige forbrytelsene, hender det imidlertid at
mediene velger å navngi siktede tidligere enn det.
I dette tilfellet vil det aldri falle noen dom siden siktede er død.
Siktede valgte selv å ringe til politiet og fortelle hva han hadde
gjort, før han tok sitt eget liv. Da saken ble kjent, fikk den stor
medieoppmerksomhet.
Sakens alvor gjør her at VG mener offentligheten har et berettiget
informasjonsbehov for å vite hvem den siktede mannen er.
Identifiseringen kan være en belastning for mannens nærstående
og for hans ettermæle. Dette har vært vurdert i beslutningen om
identifisering.
---------------------
Det er strengt tatt kun tre ulikheter i disse to drapssakene,
gjerningsmennenes alder, antallet ofre og at gjerningsmannen
i Nes-saken ringte politiet og sa hva han hadde gjort før han
tok sitt eget liv. Politiet skal innledningsvis også ha motsatt seg
frigivelse av 19-åringens navn:
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/8J2mrr/elin-46-og-terje-46-ble-drept-i-soerfold-saerdeles-tragisk
Men ingen av disse faktorene tilsier ulik konklusjon i
identifiseringsspørsmålet. Sin unge alder til tross, var
«19-åringen» på ingen måte mindreårig. Heller ikke er
det noen meningsfull forskjell på å drepe 2 kontra 3
familiemedlemmer. Det er heller ingenting som tilsier at
identifisering av «19-åringen» skulle ha noe som helst
å si for etterforskningen av saken ettersom
vedkommende er død.
Så kan man selvsagt også stille det motsatte spørsmål
– finnes det noen tungtveiende grunn til at disse navnene bør
publiseres? Svaret på dette må, etter mitt skjønn, være et klart
og entydig ja. VGs argumentasjon for identifisering i Nes-saken
har nøyaktig samme gyldighet i den 23 dager eldre Sørfold-
saken. Videre foreligger det ytterligere presidens, fra f.eks.
Orderud-saken, for å identifisere alle involverte, ofre så vel
som siktede/gjerningspersoner i saker av slike dimensjoner.
Hva gjelder Kjerkhol-saken, så er saken i prinsippet like alvorlig
for «medstudenten» som for ministeren. Dersom avhandlingen
annulleres og Kjerkhol mister sin grad, skjer det samme med
«medstudenten» som er rektor ved en ungdomsskole og nylig
har søkt en ny lederstilling.
I begge tilfeller er sakene av en slik karakter at de i høyeste grad
både er eller har vært, høyst aktuelle og ikke minst av stor allmenn
interesse. Her kan også legges til at det tidligere her i forumet har
blitt slått fast at ytringsfriheten er generell, dvs. at det er
innskrenkingen i den som trenger hjemmel. Noen slik innskrenking
finnes ikke i dette tilfellet. Jeg legger med dette til grunn at alle de
nødvendige forutsetninger for identifisering er til stede.
Heldigvis finnes det fortsatt frie fora der ytringsfrihet og
åpenhetsånd råder og hvor kritiske debattanter gjennom søk i
avisenes dødsannonser, bibliotekdatabaser, Facebook, o.l.
bidrar til viktig samfunnsopplysing ved å publisere og drøfte
informasjon som MSM-elitens redaktører og journalister helst
vil holde for seg selv og legge lokk over. Dette har gjort det
mulig å få full visshet i hvem de to ansiktsløse skikkelsene;
«19-åringen» og «medstudenten» er.
Men før jeg kan gå videre og navngi duoen, må det
understrekes at tidligere erfaringer fra NSPD med all mulig
tydelighet har demonstrert behovet for å være kritisk og
sjekke og dobbelsjekke alle opplysninger som hentes fra
uoffisielle og anonyme kilder. Akkurat det har imidlertid ikke
vært videre vanskelig i de to aktuelle tilfellene, da det i det
første tilfellet foreligger dødsannonse, og i det andre er den
aktuelle avhandlingen tilgjengelig for nedlasting.
Her følger fakta-opplysningene som MSM-pressen vegrer
seg for å dele med folket:
1. Den tredje avdøde i Sørfold-saken, den såkalte "19-åringen"
som er siktet for dobbeltdrap er:
Tobias Eilertsen Bordi (f. 2004).
Kilde: dødsannonse i Avisa Nordland (16.01.2024).
2. Den omtalte «medstudenten» til helse- og omsorgsminister
Kjerkol er:
Kristel Buan Linset (f. 1972).
Rektor ved Hommelvik ungdomsskole i Malvik kommune
i Trøndelag.
Kilde: Bl.a. Biblioteksøketjenesten Oria der den omtalte
avhandlingen er tilgjenglig for nedlasting.
Jeg håper at dette er oppklarende.
SG
mainstream mediene (MSM) i kjent stil tilbakeholder etterspurt og
relevant informasjon. Dette gjelder henholdsvis drapssaken i
Sørfold i Indre Salten i Nordland natt til 01.01.2024 og saken
vedrørende masteravhandlingen til helse- og omsorgsminister
Ingvild Kjerkol som ble kjent 20.01.
I den aktuelle drapssaken har mediene offentliggjort navnene
til to av de tre avdøde. Den tredje avdøde som er siktet i saken,
omtales fortsatt kun som «19-åringen». I saken om Kjerkhols
masteravhandling omtales hennes samarbeidsparter kun som
«medstudenten».
Jeg kan se at det finnes visse relevante argumenter for å
tilbakeholde navn på siktede i saker der siktede er i live og
kan stilles til ansvar for sine handlinger, men i den aktuelle
drapssaken er siktede altså død, dermed faller de fleste om
ikke alle, slike argumenter automatisk bort av seg selv.
Videre kan jeg heller ikke se noen virkelig tungtveiende
grunn til å anonymisere Kjerkhols medstudent.
Min konklusjon er derfor at MSM-medienes notoriske
anonymisering i begge tilfeller først og fremst må forstås som
utslag av misforstått snillisme overfor de involverte og de
nærmeste omgivelser, som neppe ville forekommet i de fleste
andre land. Det er foreligger således ingen virkelig tungtveiende
grunn til at den drapssiktedes navn og medstudentens navn
ikke kan/bør publiseres.
Her må også legges til at anonymiseringen i Sørfold-saken
står i sterk kontrast til de samme MSM-medienes identifisering
av avdøde Steinar Korslund (65) som den siktede i
trippeldrapssaken i Skogbygda i Nes i Akershus 23.01.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dwy0GX/trippeldrapssiktede-steinar-korslund-65-bisatt-i-stillhet
VG begrunner identifiseringen i denne saken slik:
---------------------
VG mener det er et viktig prinsipp at de som står bak de
mest alvorlige forbrytelsene skal navngis. Når personer som
har begått en alvorlig straffbar handling identifiseres, skjer dette
ofte etter at en dom har falt i en sak, eventuelt ved en tiltale.
I de aller mest alvorlige forbrytelsene, hender det imidlertid at
mediene velger å navngi siktede tidligere enn det.
I dette tilfellet vil det aldri falle noen dom siden siktede er død.
Siktede valgte selv å ringe til politiet og fortelle hva han hadde
gjort, før han tok sitt eget liv. Da saken ble kjent, fikk den stor
medieoppmerksomhet.
Sakens alvor gjør her at VG mener offentligheten har et berettiget
informasjonsbehov for å vite hvem den siktede mannen er.
Identifiseringen kan være en belastning for mannens nærstående
og for hans ettermæle. Dette har vært vurdert i beslutningen om
identifisering.
---------------------
Det er strengt tatt kun tre ulikheter i disse to drapssakene,
gjerningsmennenes alder, antallet ofre og at gjerningsmannen
i Nes-saken ringte politiet og sa hva han hadde gjort før han
tok sitt eget liv. Politiet skal innledningsvis også ha motsatt seg
frigivelse av 19-åringens navn:
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/8J2mrr/elin-46-og-terje-46-ble-drept-i-soerfold-saerdeles-tragisk
Men ingen av disse faktorene tilsier ulik konklusjon i
identifiseringsspørsmålet. Sin unge alder til tross, var
«19-åringen» på ingen måte mindreårig. Heller ikke er
det noen meningsfull forskjell på å drepe 2 kontra 3
familiemedlemmer. Det er heller ingenting som tilsier at
identifisering av «19-åringen» skulle ha noe som helst
å si for etterforskningen av saken ettersom
vedkommende er død.
Så kan man selvsagt også stille det motsatte spørsmål
– finnes det noen tungtveiende grunn til at disse navnene bør
publiseres? Svaret på dette må, etter mitt skjønn, være et klart
og entydig ja. VGs argumentasjon for identifisering i Nes-saken
har nøyaktig samme gyldighet i den 23 dager eldre Sørfold-
saken. Videre foreligger det ytterligere presidens, fra f.eks.
Orderud-saken, for å identifisere alle involverte, ofre så vel
som siktede/gjerningspersoner i saker av slike dimensjoner.
Hva gjelder Kjerkhol-saken, så er saken i prinsippet like alvorlig
for «medstudenten» som for ministeren. Dersom avhandlingen
annulleres og Kjerkhol mister sin grad, skjer det samme med
«medstudenten» som er rektor ved en ungdomsskole og nylig
har søkt en ny lederstilling.
I begge tilfeller er sakene av en slik karakter at de i høyeste grad
både er eller har vært, høyst aktuelle og ikke minst av stor allmenn
interesse. Her kan også legges til at det tidligere her i forumet har
blitt slått fast at ytringsfriheten er generell, dvs. at det er
innskrenkingen i den som trenger hjemmel. Noen slik innskrenking
finnes ikke i dette tilfellet. Jeg legger med dette til grunn at alle de
nødvendige forutsetninger for identifisering er til stede.
Heldigvis finnes det fortsatt frie fora der ytringsfrihet og
åpenhetsånd råder og hvor kritiske debattanter gjennom søk i
avisenes dødsannonser, bibliotekdatabaser, Facebook, o.l.
bidrar til viktig samfunnsopplysing ved å publisere og drøfte
informasjon som MSM-elitens redaktører og journalister helst
vil holde for seg selv og legge lokk over. Dette har gjort det
mulig å få full visshet i hvem de to ansiktsløse skikkelsene;
«19-åringen» og «medstudenten» er.
Men før jeg kan gå videre og navngi duoen, må det
understrekes at tidligere erfaringer fra NSPD med all mulig
tydelighet har demonstrert behovet for å være kritisk og
sjekke og dobbelsjekke alle opplysninger som hentes fra
uoffisielle og anonyme kilder. Akkurat det har imidlertid ikke
vært videre vanskelig i de to aktuelle tilfellene, da det i det
første tilfellet foreligger dødsannonse, og i det andre er den
aktuelle avhandlingen tilgjengelig for nedlasting.
Her følger fakta-opplysningene som MSM-pressen vegrer
seg for å dele med folket:
1. Den tredje avdøde i Sørfold-saken, den såkalte "19-åringen"
som er siktet for dobbeltdrap er:
Tobias Eilertsen Bordi (f. 2004).
Kilde: dødsannonse i Avisa Nordland (16.01.2024).
2. Den omtalte «medstudenten» til helse- og omsorgsminister
Kjerkol er:
Kristel Buan Linset (f. 1972).
Rektor ved Hommelvik ungdomsskole i Malvik kommune
i Trøndelag.
Kilde: Bl.a. Biblioteksøketjenesten Oria der den omtalte
avhandlingen er tilgjenglig for nedlasting.
Jeg håper at dette er oppklarende.
SG